”Frykt ikke! Denne store
hæren skal dere ikke være redde for. For denne krigen er ikke deres, men Guds...
Dere skal bare stille dere opp og stå og se den frelse Herren vil gi dere...
Frykt ikke og vær ikke redde... Tro på Herren deres Gud, så skal dere holde
stand...”
( 2. Krønikebok 20,15 + 17 + 20 )
Det fortelles om kong Josafat at Herren var med ham, fordi han vandret på de veier hans far David hadde fulgt i sin første tid. Han søkte ikke fremmede guder, men adlød bare Herren. I en svensk bibeloversettelse står det til og med om Josafat at han var stolt over å gå på Herrens veier (2. Krønikebok 17,6). Dette gjorde at Josafat ble sterk og mektig. Kongedømmene rundt Juda våget ikke føre krig med ham. Han innførte flere reformer som skulle sette Judas folk i stand til å tjene Herren bedre.
Men de omkringliggende folkene som så den framgangen Josafat hadde,
gikk sammen for å gå til angrep på Juda. For første gang står det at Josafat
ble redd. Han forsto at Juda ikke hadde noe å stille opp mot den store hæren
som nå ville gå til angrep på dem. Men da hele folket, hele Juda, kom fram for
Herren med sine barn, hustruer og sønner, da sendte Gud et profetisk ord med
den trøst og oppmuntring som finnes i dagens bibelvers.
Også i dag kan det føles som at en veldig stor skare fiender står i mot
den kristne menigheten. Men Herrens trøstende og oppmuntrende ord gjelder også
nå. Gud oppfordrer oss til å gjøre tre ting, bare tre ting: Stille oss opp, stå stille og se på
hvordan Herren frelser oss.
Herre, takk for at de løftene som Du ga Ditt folk for lenge siden også gjelder i dag. Takk for at vi kan holde stand når vi setter vår lit til Deg.
No comments:
Post a Comment