31. oktober

”Før jeg dannet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg deg. Jeg satte deg til en profet for folkene... Og Herren rakte ut sin hånd og rørte ved min munn. Og Herren sa til meg: Se, jeg legger mine ord i din munn.” ( Jeremia 1,5 + 9 )

Når profetene i det gamle testamentet fikk sine Gudsåpenbaringer, står det ofte at Guds hånd rørte ved dem. Alltid når et viktig budskap skulle formidles til folket via profeten så fikk profeten høre Guds vilje først. Forut for budskapet var det et møte mellom Gud og menneske.

Også i dag vil Gud åpenbare sin vilje for menneskene. Han utvelger og søker etter kristne som er beredt å ta opp profettjenesten og han søker etter kristne som er villige til å gå inn i andre oppdrag. Men Gud finner ikke sine profeter i travelheten - der de er opptatt med alt annet. Han stopper oss ikke i en politikontroll. Det er bare mennesker som selv søker inn til ham, som får et møte med Gud. Mennesker som våger å bli så stille i Guds nærvær at han kan få røre ved dem. Gud lengter etter et slikt møte med hver og en av oss. På syttitallet sang vi av og til et kor med følgende ordlyd:

Herre, når Din hånd, med grenseløs kjærlighet, berører meg

da fødes en sang fra dyp til dyp - Du elsker meg

og jeg ser et land, med store vidder hvor jeg kan gå

og lære meg hva frihet er, som modnet fram i Deg.”

Bønn
Gud, takk for at Du har utvalgt meg og takk for at Du vil gi meg og alle kristne et hellig oppdrag. Hjelp meg å bli så stille at Din hånd kan røre ved meg.