15. oktober

”La min munns ord og mitt hjertes tanke være til velbehag for ditt åsyn, Herre, du min klippe og min gjenløser!” ( Salmenes bok 19,15 )

Dagen hadde vært fæl. Mye motgang hadde møtt meg. Gud virket langt borte og jeg var trøtt. Jeg trengte noe småmynt og gikk inn i nærmeste butikk for å spørre om jeg kunne få veksle en tjuekroning. Jeg var forberedt på sure miner fordi butikken lå der den lå og personalet sikkert var lei av folk som kom inn, ikke for å handle, men for å veksle. Da jeg spurte den fremmede damen i kassen om jeg kunne få veksle så hun på meg og sa: ”Tja, - bare fordi det er deg da.” Plutselig følte jeg meg verdifull og dagens motgang føltes ikke så slitsom lenger. Ord har skapermakt.

Guds ord skaper. I Bibelens første bok står det gang på gang om skapelsen at ”Gud sa... Og det ble slik.” Det Guds ord skaper er godt. Gud så på det han hadde skapt og han så at det var godt.

Våre ord skaper også. Enten skaper de noe positivt eller noe negativt. Vi kan fanges av ord - både de ord som andre uttaler over oss og av de ord som vi selv slipper ut over våre lepper. Bibelen sier at den som ikke kan styre sin tunge, den som ikke har kontroll over det han eller hun sier, bedrar seg selv og ”hans gudsdyrkelse er forgjeves.” (Jakob 1,26)

La oss våke over våre ord og huske at det vi sier kan forandre et annet menneskes sinnsstemning, til det bedre eller til det verre.

Bønn
Herre, hjelp meg å leve så nær Deg i dag, at mitt hjertes tanker kan behage Deg og det som kommer ut av min munn blir til velsignelse og ikke til noe ondt.