Monday

14 oktober



”Er vi troløse, så forblir han trofast. For han kan ikke fornekte seg selv.” ( 2. Timoteus 2,13 )
 
Når vi er ute og går i byen kan vi se ganske små barn som ubekymret går bort fra foreldrene sine. De har kanskje nettopp lært å gå. De nyter å kunne bevege seg fritt. De vet ikke om alle farene og bekymrer seg ikke, men foreldrene passer på. Noen ganger lar foreldrene barnet løpe og følger etter, litt på avstand, for å se at alt går bra. Så venter mor eller far på at barnet skal oppdage at det har kommet bort og er alene, før de gir til kjenne at de er like i nærheten.
Min trygghet som kristen ligger ikke i at jeg aldri vil forlate Gud. Det gjør jeg dessverre gang på gang. Tryggheten ligger derimot i at Gud aldri vil forlate meg.

Bønn
Herre, takk for at Du stadig våker over meg. Om jeg i min uforstand går bort fra Deg, så er Du med meg også da og venter på at jeg skal vende om og søke Deg.

No comments:

Post a Comment