25. september

”Jeg vil høre hva Gud Herren taler: Han forkynner fred for sitt folk og for sine fromme - bare de ikke vender tilbake til dårskap.”
( Salmenes bok 85,9 )

 
Benedikts munkeregel fra 500-tallet inneholdt ”Skolen”. Skolen handler om hvordan man i hverdagslivet kan bli en mer trofast Jesu Kristi tjener. Et grunnleggende begrep i Skolen er tjenesten for Kristus. Det er bare når vi tjener Kristus at ”jeget” befris fra den falne natur. Denne friheten vinnes gjennom lydighet.

”Lydighet” er derfor et nøkkelord i Skolen. Et annet nøkkelord er å ”lytte”. Det er bare ved å lytte at vi kan komme inn i et liv i tjenste for Gud. For at vi virkelig skal kunne lytte, må vi våge å gå inn i ”stillheten”, som blir det tredje nøkkelordet i Skolen. Med stillhet mener ikke Benedikt lydnivået rundt oss, men det indre lydnivået, uroen og støyen som hele tiden er i vårt indre. Han omtaler egenviljen som

”...den støyen som består av en pågående indre monolog, en uavbrutt egopleie, vår rastløse og usikre natur, irritasjoner, behov for selvhevdelse, brå innfall, krav på bekreftelse... selvmedlidenhet... frykt..., knurr og klage..., misnøye, utskjelling, misunnelse og nag.”

For å oppnå sann indre stillhet må vi avstå fra egenviljen og stadig ”vende tilbake til Kristus”. Vi tar et dypt åndedrett hvor vi i bønn og indre stillhet tar til oss beskyttelsen i Guds kjærlighet og i Kristi forsoning. Dette er utgangspunktet vi stadig må vende tilbake til. Det er der vi finner virkelig fred.

Bønn
Jesus, takk for at jeg stadig får komme tilbake til Deg. Jeg vil høre hva Du sier i dag. Hjelp meg å søke den indre stillheten som gjør at jeg i sannhet kan lytte og adlyde.