”Men bli du i det du har
lært og er blitt overbevist om. Du vet jo hvem du har lært det av, og helt fra
barndommen av kjenner du De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse
ved troen på Kristus Jesus. Hele Skriften er innåndet av Gud...” ( 2. Timoteus 3,14-16 )
Hele det tredje kapittelet i 2 Timoteusbrev handler om hvordan det skal bli i den siste tiden før Jesu gjenkomst. Det omtales tre tegn: 1) Egenkjærlighet - menneskene elsker nytelse mer enn Gud. Man er egosentriske og har flyttet det som tilhører Gud over på seg selv. 2) Overfladisk kristendom - man bærer fromhet som en maske men vil ikke vite av dens kraft. Man vil gjerne kalle seg en kristen, men vil ikke ta konsekvensene av å være en kristen. 3) Man våger ikke å ta stilling i ulike saker - man tar stadig i mot ny undervisning, men kommer allikevel ikke fram til innsikt om sannheten.
Mange undersøkelser beskriver den postmoderne verdens mennesker på
samme vis. Typisk for postmodernismen er for det første det narcissistiske
menneske som har seg selv i sentrum. For det andre er det i den postmoderne
verden tale om en åndelighet som ikke er utformet av en allmektig Gud som
krever underkastelse, men hvert enkelt individ former sin egen åndelighet
tilpasset egne behov. For det tredje er relativisme et utpreget kjennetegn for
postmodernismen - troen på at det ikke finnes noen absolutt sannhet, men at det
som føles rett i øyeblikket er grunnlaget for mine avgjørelser.
Når vi ser hvordan Bibelen, nesten to tusen år på forhånd, presist
beskriver det postmoderne mennesket, da blir det viktig for oss å følge
oppfordringen om å holde fast ved troen på Guds ord - den hellige skrift.
Takk, Herre, for at Du minner oss om hvordan vi skal være rede for Din gjenkomst til jorden. Jeg vil lytte til Ditt ord. Jeg vil la Deg være sentrum i mitt liv. Jeg vil lære Din kraft å kjenne og jeg vil leve i Sannheten.
No comments:
Post a Comment